|
Hvis du ikke er villig til å tilbringe hele dagen i salen vil det være svært vanskelig å sette opp demperne på motorsykkelen din i løpet av en dag. Denne artikkelen er delt opp i dager slik at det skal bli enklere å gjennomføre oppsettet.
DAG 1- Hva er egentlig ”demperoppsette
Justere sykkelen din
Hvor startet jeg
DAG 2 – Sette opp sykkelen din etter vekten din (forspenning)
Forspenning bak
Forspenning foran
DAG 3 – Demping foran
Kompresjon foran
Retur foran
Notater
Ingen avansert demperjustering
Før en journal
Tell klikkene
Oppsett
Forandre sykkelens geometri
DAG 4 – Demping bak
Oppsettets balanse
Kompresjon bak
Retur bak
Sammendrag
Konklusjon
Jeg kjøpte meg en Yamaha YZF-R1, en sykkel som i utgangspunktet skulle være enkel å håndtere. Det var den dessverre ikke. Sykkelen var tungstyrt. Jeg lot derfor en venn av meg i klubben få prøvekjøre sykkelen. Hans forslag var å øke returen. Jeg skrudde derfor på retur-skruen, noe som så ut til å forbedre sykkelens kjøreegenskaper. Jeg skrudde litt til, med det resultat at sykkelen ble verre. Siden jeg nå allerede hadde skrudd på deler av oppsettet fant jeg ut at jeg likså godt kunne prøve andre oppsett.
Jeg prøvde med oppsett fra diverse motorsykkelblader, oppsett fra nettsidene til profesjonelle racingteam og oppsett fra forskjellige forum. Alle med oppsett beregnet for min R1, men ingen som fungerte bra. Ingen av kildene anbefalte samme oppsett og ingen kom med en fullgod forklaring på hvordan de kom fram til nettopp sitt oppsett. Jeg forstod da at jeg selv måtte finne ut av mitt eget oppsett for sykkelen min. For å være istand til det, måtte jeg forstå hvordan alt fungerte. I denne artikkelen skal jeg prøve å forklare hvordan du kan sette opp din sykkel.
La oss starte helt fra begynnelsen.
DAG 1 - Hva er egentlig ”demperoppsettet”?
Din sykkels dempere/fjæring er primært designet for å absorbere ujevnheter i underlaget (veien), og sørge for at dekkene hele tiden har kontakt med veien. De fleste dempere er bygget rundt en fjær, lik den du finner i penner, madrasser eller i trampoliner, bare mye sterkere. For å hindre at fjæren får hjulene dine til å sprette som en JO-JO, er hastigheten som fjæren beveger seg i kontrollert av en demper.
Demperne er som ”oljefylte sykkelpumper”. Størrelsen på hullet som oljen blir pumpet gjennom og tykkelsen (viskositeten) på oljen vil avgjøre hvor sakte/fort pumpen vil bevege seg. Alle sykler har både fjærer og dempere. På min sykkel har demperen for bakhjulet (bakdemperen) fjæren på utsiden av demperen. Demperne for framhjulet har fjærene skjult inne i demperen, disse kalles gaffelbein.
Dempere/fjærer foran og bak på sykkelen jobber uavhengig av hverandre, de kan reagere svært forskjellig etter vei- og kjøreforhold.
Hvor startet jeg?
Før jeg i det hele tatt rørte sykkelen, fikk jeg tak i verkstedhåndboken som var laget av produsenten. Håndboken beskriver i detaljer hva som kan justeres, og hvor på sykkelen de forskjellige justeringene sitter. Med den kan du sette opp sykkelen din både foran og bak. I tillegg beskriver som oftest produsenten et anbefalt oppsett til sykkelen din. Hvis du har andre dempere/fjærer enn de som satt på sykkelen originalt da den ble levert, så anbefales det at du kontakter leverandøren av disse demperne for å få vite hvilket standardoppsett de anbefaler.
Om du kan justere alle, noen eller ingen av settingene avhenger av hvilken sykkel du har. Settingene er:
Forspenning (fjærspenning tilpasses førerens vekt)
Demping (hastigheten som fjæren presses sammen/strekkes ut med)
Kompresjon (avansert demperkontroll, hvor raskt fjæren presses sammen)
Retur (avansert demperkontroll, hvor raskt fjæren returnerer til normalposisjon etter å ha blitt presset sammen)
Merk at kompresjon og retur er en del av dempingen.
Etter at jeg hadde funnet ut hva som kunne justeres på min sykkel og hvor det skulle justeres, noterte jeg standardoppsettet på sykkelen min. Dette for at jeg skulle kunne sette sykkelen tilbake til standardoppsett og starte på nytt igjen om jeg justerte feil. På min sykkel betydde dette at jeg talte antall ”klikk” mens jeg skrudde på skruene for kompresjon og retur med eller mot klokken. Forspenningen er lettere å fastslå, her kan man notere hvilket ”skår” forspenningen for den bakre fjæren er satt på. På fronten kan man telle ”ringer” som er synlige på gaffelbeina over styrekronen.
Sykkelprodusenten har brukt mye tid og penger på forskning og utvikling, de ønsker å forsikre seg om at sykkelen er håndterlig. Derfor vil produsentens eget forslag til oppsett være relativt bra. Sammenlign oppsettet på sykkelen din med det originale oppsettet fra produsenten. Hvis de er ulike, og du tror at oppsettet kunne vært bedre, prøv først å justere sykkelen din tilbake til original innstillingene.
Du burde være i stand til å justere oppsettet tilbake til det originale, eller til det som produsenten anbefaler før du går videre. Ikke les videre hvis du ikke er kompetent til å gjøre det jeg har forklart.
DAG2 - Sett opp sykkelen din etter vekten din (forspenning)
For å sette opp sykkelen din, trenger du noen verktøy. Disse er som regel beskrevet i verkstedhåndboken. Vanligvis holder det med et langt skrujern og en skiftnøkkel til fronten, og bak trenger du som regel en hakenøkkel og et målebånd. Med dette kan du nå justere forspenningen. Så trenger du tålmodighet og tid. Når du setter opp sykkelen din, må du ta i betraktning hvor du bruker den mest, på banen eller gaten. Pass på at sykkelen din er i god stand. Bytt slitte simringer på gaffelbeina, smør lenkeforbindelsen, bytt gaffelolje og sjekk at du har riktig lufttrykk i dekkene. Er det en banesykkel du skal sette opp, og du er usikker på lufttrykket, kan du bruke 32 psi foran og 30 psi bak.
Å fikle med oppsettet på lykke og fromme, vil ikke få deg langt. Oppsettet kan deles opp på følgende måte:
Framhjul
Forspenning
Kompresjon
Returdemping
Bakhjul
Forspenning
Kompresjon
Returdemping
Hvis sykkelen din kun har noen av disse justeringene, må det bli et kompromis eller du kan oppgradere sykkelen med uoriginale dempere fra en leverandør. Når du skal sette opp sykkelen din må dette gjøres i riktig rekkefølge. Det beste er å starte med forspenning foran og bak, siden dette er basert på din vekt, og er relativt enkelt å gjøre, for så å jobbe deg nedover listen.
Forspenning bak
Uansett hva du veier, når du sitter på sykkelen vil du at sykkelen skal ”synke litt ned”, (ca 30 mm) men ikke for mye. Du må forsikre deg om at største del av demperens vandring er tilgjengelig under kjøring og ikke blir brukt til å holde den tunge rammen opp. Samtidig må du ha lite grann slakk (sag) igjen. Hvis sykkelen siger for mye, må du øke forspenningen. Hvis du derimot er veldig lett, slik at sykkelen nesten ikke siger sammen, må du senke forspenningen (gjøre sykkelen mykere).
Nedenfor er en mer detaljert forklaring. Det er enkelt å sette opp, men kan være litt forvirrende, så ta kun et steg av gangen.
  
Steg 1 Steg 2 Steg 3
Steg 1: Først må du finne den fulle lengden av bakdemperen. Dette gjøres UTEN VEKT på sykkelen. Sett sykkelen din på hovedstøtten. Hvis du ikke har en hovedstøtte, setter du for eksempel to støttebukker under fotpinnene.Har du fjærbelastede fotpinner så er nok det enkleste at du får med deg to sterke venner til å løfte for deg. Det skal ikke være noe vekt på (inkludert vekten av sykkelen) på bakaksling og bakdekk (bakhjulet bør henge fritt). Mål avstanden mellom bakakslingen og et valgt punkt, som ligger loddrett over hverandre, for eksempel en skrue eller en tapebit. Noter dette målet. Depotstøtte kan ikke brukes da det med depotstøtte fortsatt vil være vekt fra sykkelen på svingarmen.
Steg 2: Finn den NORMALE lengden på bakdemperen. Dette er høyden sykkelen synker sammen av egen vekt, uten fører. Sett sykkelen på en vannrett flate og gyng den opp og ned noen ganger, slik at man er sikker på at demperen vandrer fritt og ikke har hengt seg opp. Mål mellom de samme to punktene som nevnt ovenfor, for eksempel bakakslingen og et bestemt punkt loddrett over.
Steg 3: Finn lengden på bakdemperen når sykkelen er MED VEKT. Lengden måles med hjulene på vannrett flate, med fører i salen. Føreren må være ikledd fullt kjøreutstyr og sitte i den posisjon som vedkommende vanligvis har når han/hun kjører. Først gynger du sykkelen litt opp og ned, slik at man ser sikker på at demperen vandrer fritt, så inntar du den vanlige sittestilligen du bruker når du kjører, med hele vekten på sykkelen og beina på fotpinnene. For å forhindre at du faller over ende (hvis du ikke allerede har gjort det) lener du sykkelen mot en vegg, eller får en venn til å holde lett i sykkelen. Få en annen venn til å måle avstanden mellom de to samme punktene som nevnt tidligere, for eksempel bakakslingen og et punkt som ligger loddrett over.
Det neste nå, er å forstå et par faguttrykk. ”Statisk sig (sag)” og ”Fører sig (sag)”.
Statisk sig (sag) er forskjellen mellom steg 1 og 2. Altså hvor mye sykkelens egenvekt innvirker på demperens lengde, og hvor mye sykkelens bakdel kan løftes uten at føreren sitter på, før bakdemperen er dratt helt ut.
Fører sig (sag) er forskjellen mellom steg 1 og 3. Dette er lengden demperen preses sammen av kroppsvekten til føreren.
|
Et toppfirma innen dempere/fjæring sier at bakhjulets fører sig (sag) burde være mellom 30-40mm og statisk sig (sag) burde være mellom 5-10mm. Imidlertid kan dette variere både fra sykkelmerke til sykkelmerke, og fra produsenter av dempere/fjærer. Jo mer fører sig (sag) du har, jo mykere er sykkelen. Jeg bruker ca 35mm på gate og korte track days.
|
Derfor, hvis fører siget (sag) er mindre enn 30 mm, er forspenningen for hard, og er den over 40 mm er forspenningen for myk. Når du har fått satt fører siget (sag) så nærme 30-40 mm som mulig, begynner du med det statiske siget (sag). Hvis du har mer en 10 mm kan det hende du trenger stivere fjærer. Derimot, hvis det statiske siget (sag) er 5 mm eller mindre kan fjærene dine være for hard for din vekt.
Hvis du på dette punktet må inngå et kompromiss, prøv i det minste å få litt statisk sig (sag) for å forhindre at demperen blir dratt helt ut.
|
Merknad: Bøker, videoer, media og kafé bekjente vil alle ha forskjellige meninger om navnene på de forskjellige figurene som det er henvist til tidligere, (og senere). Jeg har kommet fram til at jeg får færre spørsmål når jeg bruker disse navnene i motsetning til når jeg har brukt andre navn.
Unngå å bli oppslukt av navn og nummer på noen systemer. Jeg vil prøve å forklare de grunnleggende prinsipper i oppsettet av din sykkel. Det er for mange scenarioer og omskiftende omstendigheter som har effekt på oppsettet, så jeg ville brukt uendelig med tid på å forklare alle mulighetene. Derfor kommer jeg bare til å berøre noen få muligheter, og effekten den har på oppsettet. |
Forspenning foran
Noen justerer oppsettet foran basert på fører og statisk sig (sag). Dette er spesielt nyttig for å fastslå om du trenger hardere eller mykere fjærer. Bruk det samme systemet som beskrevet ovenfor for å fastslå Fører sig (sag) (35-48 mm) og Statisk sig (sag) (25-30 mm). Men jeg foretrekker å bruke metoden som vi kommer til nå, for å optimalisere mine nåværende originale gaffelbein.
Vi vil at oppsettet på sykkelen din skal bruke så mye som mulig “vandring” uten at man “bunner” gaflene. Ikke engang i ekstreme situasjoner eller forhold. Så la oss finne ut hvor mye vandring du har i dag.
 Fest en strips rundt det ene gaffelbeinet, på den glatte/blanke delen av beinet. Skyv den så nære gummiringen (simringen) som mulig. Pass på at den ikke skraper opp stålet, eller at den er så stram at den ikke beveger seg langs beinet og dermed skader simringen.
Med stripsen på plass, tar du ut sykkelen din på en kjøretur. Kjør sykkelen så aktivt som mulig (svinger, innbremsing, akselerasjon, wheelies og stoppies) og under så mange forhold som mulig. Så øker eller senker du forspenningen til stripsen stopper ca 10 mm før du “bunner” gaffelbeina.
Å redusere forspenningen burde gi deg mer ”vandring”! Hvis gaffelbeina “bunner”, skyv stripsen på plass ved simmerringen og øk forspenningen og prøv igjen til du har en 10 mm sikkerhetsklaring. Man bør alltid la det være 10 mm sikkerhetsmargin på gaffelbeina, I tilfelle man skulle treffe en hump eller hull!
DAG 3 - FRONT Demping
Dempingen, både returen og kompresjon er enklest å justere etter at du har kjørt en tur med sykkelen, og kjent hvordan den oppfører seg i forhold til deg. Du kan ikke bruke andres oppsett. Grunnen til at det er så mange debatter og kontroverser rundt dette med oppsett er fordi det er en subjektiv opplevelse – den avhenger både av hvor og hvordan du kjører din sykkel.
En del mennesker, media og noen websider kommer til å fortelle deg hvordan de mener at du burde sette opp din sykkel. I det profesjonelle race miljøet, holder de aller fleste slike opplysninger strengt hemmelig. Du må finne ditt eget oppsett, som du er komfortabel med. Og husk å ta notater når du eksperimenterer med de forskjellige oppsettene.
|
Dekk profiler |
Å justere fram et riktig oppsett beror mye på hvilken sykkel du har, og hvordan du bruker den. I tillegg har både dekkprofil og lufttrykk mye å si, men også kjørestil og hvor mye du til enhver tid vil at sykkelen skal vandre på oppsettet er avgjørende. Denne artikkelen vil prøve å forklare hva du skal se opp for, og hvordan du kan lykkes.
Hvis du kan justere dempere, men ikke retur og kompresjon separat, blir du nødt til å inngå kompromiss mellom disse to på sykkelen din. Hvis du slipper opp for justeringsmuligheter, og returen eller kompresjon er for rask eller for sen, kan du byte ut gaffeloljen med en olje som er tynnere eller tykkere for å kompensere.
Note: husk at dempere/fjærer vil oppføre seg forskjellig ut fra kjøreforholdene, høy eller lav fart, våt eller tørt føre og store varme-/kuldeforskjelder, derfor bør du eksperimentere med forskjellige oppsett under de kjøreforhold som råder når du bruker sykkelen.
Til å begynne med, juster oppsettet på sykkelen enten tilbake til produsenten anbefalinger, eller det du foretrekker
Jeg vet ikke den eksakte terminologien som brukes i produsentens brukermanual, men legg merke til at:
|
Myk demping |
= |
Lite demping |
= |
Minket demping |
|
Hard demping |
= |
Overdreven demping |
= |
Økt demping |
 
Nesen opp Nesen ned
Kompresjon foran
Du trenger kompresjon foran når du bremser, og når du kjører over ujevn overflate. Ønsket er at fronten skal komprimere sakte og kontrollert når du bremser. Når sykkelen din ”dykker” under bremsing, overfører den mer vekt til forhjulet. Dette hjelper til med å bremse sykkelen raskere.
Hvis fronten komprimerer for fort (er for myk) er det fare for at gaffelbeina “bunner”. Sykkelen vil kjennes vag eller ubesluttsom, og siden fronten dykker for fort, er det fare for at bakhjulet vil miste kontakt med underlaget, og bevege seg sideveis.
På den andre siden, hvis oppsettet er for hardt, vil ikke fronten kunne reagere fort nok, til å klare å komprimere over humper, og sykkelen vil hoppe og slå. Du får en ukomfortabel tur, og bremsene dine vil ikke fungere så godt, spesielt ikke på vått underlag.
 Et annet viktig aspekt med kompresjon foran er når du bremser foran en sving. Når du bremser foran svingen, vil sykkelen “dykke”. Dette gjør at akselavstanden blir kortere, og sykkelens geometri endres slik at sykkelen svinger fortere inn mot svingen. Det er viktig at sykkelens kompresjon er forutsigbar og trygg igjennom svingen.
MYK: Hvis kompresjonen er for myk, vil sykkelen “dykke” for fort. Når du da svinger vil sykkelen kollapse inn I svingen og du må kompenser/justere for dette.
HARD: På den andre side, hvis kompresjon er for hard får du ikke nok “dykk” på fronten, og sykkelen blir tungstyrt og kan komme til å drifte ut på inngangen av svingen
Ta sykkelen din ut på en kjøretur. Prøv å bremse deg inn i svingene med forskjellige hastigheter. Dette vil forårsake at sykkelen “dykker”, så prøv deg fram med forskjellige oppsett. Hvis gaflene “bunner” så øk forspenningen. (Se forspenningsnotat over.) Husk å ta notater.
Returdemping foran
Returdempingen foran er til for å kontrollere hurtigheten fronten bruker på å “reise seg” etter at gaffelbein har vært komprimert. Hvis den er for myk, vil fronten sprette opp for fort, etter at fronten har vært komprimert. For eksempel ved nedbremsing eller sving vil sykkelen “huske”. Dette kan resultere i at man mister drivkraft. Hvis returdempingen er for hard kan du miste følelsen/responsen fra underlaget, og i ekstreme tilfeller der gaffelbeina ikke klarer å strekke seg ut fort nok igjen vil gaflene komprimere til de ”bunner”. Dette er en farlig situasjon.
|
Et alternativ til produsentens oppsett på returdemping, er å plassere sykkelen på jevn overflate, få en venn, eller bruk en bakhjulsstøtte til å holde sykkelen stødig. Press hardt på styrekronen, ikke bruk brems, og slipp den opp. Returdemping på gaflene burde strekke dem ut igjen på et sekund.
Hvis det tar over et sekund trenger du mykere returdemping, men hvis det tar mindre enn et sekund, eller gaflene strekker seg lengre ut enn originalposisjonen, må du justere returdempingen hardere. Denne metoden fungerer, men er sterk forenklet i forhold til et profesjonelt oppsett. |
Et kritisk område der du virkelig ønsker at returdempingen din skal jobbe godt er i svinger og vendinger. Når du bremser før eller i svingen vil gaflene komprimeres, når du slipper bremsen vil gaflene strekke seg helt ut igjen. Du vil ikke at fronten skal komme opp for fort midt i svingen. Dette har mindre betydning om du bremser før svingen, men er kritisk om du bremser i svingen.
Myk: Hvis gaflenes returdemping er for myk, vil sykkelen rette seg opp for fort. Dette vil føre til at sykkelens akselavstand forlenges. Når framhjulet “skytes” ut på denne måten vil sykkelen også drifte lengre ut i svingen eller det kan kjennes ut som fronten “slipper”. Hvis dette skjer, økt (stram) returdempingen slik at returen går tregere.
Hard: På den andre siden, hvis returdempingen er for hard når du går fra brems til gass i svingen, vil gaflene forbli komprimert for lenge. Du får en kortere akselavstand over for lang tid. Dette fører til at sykkelen kjennes stiv, og svinger for fort. Juster returdempingen mykere.
I prosessen med å sette opp returdempingen på gaflene bør du kjøre mye sving for å kjenne hva du må gjøre. Det beste er at du er ferdig både med forspenning og kompresjon før du begynner med returdempingen. Du skal kunne:
Brems hardt, enten rett før svingen eller helt inne ved kanten av svingen, (det som passer deg best)
Slipp bremsen
Gå rett på gass uten at sykkelen viper, spretter opp eller dykker.
Dette skal du klare kun ved å justere returdempingen (husk at vi allerede har justert kompresjon, så ikke rot til den innstillingen)
Merknad:
Ingen avansert demperjustering
Hvis du ikke kan justere returen og kompresjon separat, men kan justere dempingen, må du prøve å gå for et kompromiss. Siden de fleste uhell skjer i sving, vil jeg foreslå at du lager et oppsett for svingkjøring. Prøv å få sykkelen til å gå inn og ut av svinger med minst mulig gynging og vipping av fronten. Dette oppsettet burde være godt nok for ujevnt underlag.
Før en journal
Før en journal med oppsettene du bruker, i tillegg til merke og dekktrykk på dekkene dine. Forskjellige dekkformer, størrelser og dekktrykk kan påvirke oppsettet ditt. Derfor er det viktig at du fører en journal der du skriver opp alle slike opplysinger, og effekten de har på oppsettet. Spesielt hvis du er hektet på banekjøring eller kjører race. Husk også å ta med temperaturmålinger, kaldere temperaturer gjør at gaffeloljen blir tykkere, og varme dager får gaffeloljen til å bli tynnere. Du vil jo unngå å gå i gjennom alt dette en gang til!
Tell Klikkene
Hvis sykkelen din bruker klikk på justeringen, og du ønsker å justere dempingen, ikke bare klikk til du kommer til det du mener er det nye oppsettet. Tell deg bakover til begynnelsen, for så å telle framover igjen. For eksempel du tror din kompresjon er på 5 klikk, og du vil ha 7 klikk. Ikke klikk på 2 ekstra, men klikk deg bakover til begynnelsen og klikk deg 7 klikk framover.
Oppsett
Ikke juster mer enn en innstilling av gangen, med mindre det er til et oppsett du har skrevet ned tidligere. Da vil du ikke kunne vite hva slags justering som gir best effekt. Jeg er dagpendler, og jeg pleide å gjøre en liten justering (stille 1 klikk) om dagen. Noen ganger lot jeg det stå slik i en uke, fordi kjøreforholdene ikke var riktige for å kjenne de nye innstillingene under aktiv kjøring. På en bane vil jeg anbefale bare en justering per pass.
Forandre sykkelens geometri
Du kan forandre sykkelens geometri ved å skyve gaflene lengre opp gjennom styrekronen. Gaflene vil stikke lengre ovenfor styrekronen enn standard, og dermed føre til at sykkelen får en lavere front/heng. Dette gjør den mer kvikkstyrt, men vil ikke gi deg økt svinghastighet. Dessuten vil du miste en del markfrigang (CBR førere, noter dette). Jeg anbefaler ikke at du flytter gaflene mer en 5 mm.
Dag 4 – Demping bak
 
Stussen opp Huking
Når du er ferdig med forspenning og demping foran, beveger vi oss til bakhjulet. Du kan sette opp sykkelen etter komfort og ujevn vei, ved å bruke de samme metodene som du gjorde med forhjulet. Eller du kan prøve det vi kaller:
Demperbalanse
Ta sykkelen av støtten og sett den på en jevn flate. Mens du holder sykkelen rett opp, sett foten på fotpinnen og tråkk hardt på den. Fronten og bakenden skal presses sammen og komme opp igjen i samme hastighet. Hvis ikke må du justere bakdemperens kompresjon og retur for å kompensere.
Nå har du en komfortabel sykkel med tilstrekkelig balanse i oppsettet. Nå kan vi begynne å finjustere litt. Igjen, det er ingen triks med å sette opp bakhjulets demper/fjær, du må forstå hva som gjør at bakdemperen jobber. Siden retur skjer etter kompresjon, tar vi for oss kompresjon først.
Kompresjon bak
Som med forhjulet; hvis din kompresjon bak er for hard, får du en ubehagelig kjøretur. Bakhjulet vil sprette på humper og ujevnheter i veien og du vil få en vag “følelse”. På motsatt side, hvis den er for myk, vil du få overdrevet “sammenhuking” ved hard akselrasjon, som får sykkelen til å føles tung/doven og du kan til og med “bunne” bakdemperen på dårlige veier.
Når du akselererer, må sykkelen “huke” seg litt sammen, for å gi dekkene drakraft og absorbere overflødig kraft til bakdekket. Men, det er den ”huke” bevegelsen under kraftig akselerasjon som kan lage problemer når man kommer ut av sving.
Myk: La oss tenke oss at du kommer ut av en sving med motorsykkelen din. Sykkelen har nedlegg og du begynner å gi forsiktig gass. Hvis kompresjonsdempingen bak er for myk, vil du få en bakende som ”vipper” som igjen får fronten til å ”reise seg”. Dette vil få sykkelen din til å drifte vidt på utgangen av sving. Dette er ikke det samme som for mye kompresjon foran som fører til at sykkelen drifter vidt ved inngangen av sving.
Hard: På den andre siden, hvis din kompresjonsdemping bak er for hard, vil du ikke få nok “sammenhuking” og derfor vil den ikke få nok kraft ned i underlaget. Dette vil føre til bakhjuls spinn, eller bakhjulet plutselig spretter opp. Du kan forestille deg hva som kan komme til å skje i ekstreme situasjoner.
For å sette opp kompresjon bak på en ordentlig måte, er det best at fronten allerede er ferdig justert. På den måten vet du at inngangen på svingen blir så jevn som mulig. Da vil du også være i stand til å gi mer gass når du kommer ut av svingen, og sykkelen vil holde en jevn linje og gi deg trygghet
Retur bak
Nesten ved slutten av dette oppsettstøvet. Du har kommet deg gjennom svingen og sykkelen flyr forover i en rett linje. På dette punket vil du at returdempingen bak skal holde bakdekket ditt i underlaget, og gi deg maksimal skyvekraft.
Myk: Hvis det er en lang sving vil returen bak begynne å virke midt i svingen. Hvis bakhjulet spretter opp for fort, vil det uroe chassiset, og få sykkelen til å ”vrenge” og ”krenge” midt i svingen. Mange prøver å motvirke vrenging/krenging med å øke forspenningen bak. Dette vil gjøre bakenden stivere, men du vil miste en del av vandringen på demperen. Det riktige er å øke returdemping bak isteden.
Hard: Hvis derimot returen bak er for hard, vil ikke bakhjulet komme fort nok opp. Dette vil få bakenden til å vippe, og vil igjen føre til at fronten kommer opp. Dette kan føre til at du drifter for vidt, lik den situasjon som oppstår når man har for myk kompresjon. I tillegg, siden demperen bak ikke vil strekke seg fort nok ut, vil du få en følelse av ubestemthet og mangel på skyvekraft.
Det var det.
Hvis du har kommet til dette punktet og funnet ut at det originale oppsettet var bedre, så oops, unnskyld. Du har i det minste lært en del nye faguttrykk som du kan bruke på puben sammen med andre motorsykkelvenner.
Ferdig!
Sammendrag
Ta først fram brukermanualen og gjør deg kjent og sammenlign det oppsettet du har nå med oppsettet som er anbefalt i verkstedhåndboken. Fremdeles ikke fornøyd?
Så setter du opp forspenningen din, foran og bak, slik at du kan bruke så mye vandring som mulig på demperen/fjærene når du kjører. Dette er basert på din vekt, så hvis du varierer i vekt, hold øye med oppsettet..
Det neste er å sette opp dempere/fjærer slik at de ikke komprimerer eller returnerer for fort eller sakte, slik at sykkelen ikke blir ukomfortabel. Jeg tror at hvis du setter opp sykkelen din slik at den er riktig for svingkjøring, da burde den også være OK for å kjøre rett fram med. 
|
|
1 – Kompresjon foran
Dette er når du vil at kompresjon foran skal kontrollere “dykkeeffekten” du får ved innbremsing slik at inngangen på svingen blir bra.
2 – Retur foran
Du må slippe bremsen. Juster returen foran slik at gaffelbeina strekker seg ut i en kontrollert hastighet og på en slik måte at du klarer å holde linjen.
3 – Kompresjon bak
Du vil at bakenden skal huke seg litt ned, mens du gir på gass.
Sørg for at returoppsettet bak gjør at bakhjulet er i kontakt med veien. |
|
Merknad: Dette bildet er kun en illustrasjonsmodell. Dine bremsepunkt, svingpunkt, utgangspunkt og linje kan variere, spesielt på vått føre. |
Konklusjon
Poenget med denne artikkelen er å lære deg om hvordan dempere/fjærer virker, slik at du selv kan prøve justere dem. Du burde være i stand til å kjenne hvordan sykkelen jobber gjennom styreholkene og salen, og være modig nok til å skrive ned dagens oppsett, og prøve deg fram til et oppsett som passer deg bedre.
Jeg har funnet ut at det er vanskelig å finne et oppsett som passer for sykkelen under alle forhold. Jeg har selv nettopp skiftet bremseklosser, med det resultat at bremsene tar mye bedre, og dermed så dykker fronten fortere ved nedbremsing. Når sommeren nærmer seg, ønsker jeg å kjøre mer aktivt. Min vekt varierer. Alle disse tingene har fått meg til å forandre på oppsettet. Profesjonelle førere forandrer oppsettet for hver eneste bane.
Hvis du imidlertid ikke er kompetent til “gjør-det-selv”-oppskrifter som denne, så husk, hvis det ikke er ødelagt, ikke fiks det.
| 
